onsdag 29. juli 2015

Et sjal til besvær...

eller kanskje er det ikke sjalet sin feil i det hele og store....

(Sjalet er brettet og ligger slik det vil bli sett bakfra)

Det hele startet med at jeg hadde kjøpt garn til en shrug (en slags bolero), men fikk ikke oppskriften til å stemme og orket ikke å bruke tid og energi på å kommunisere med selger av mønsteret så jeg bestemte meg for å strikke et sjal istedet. Jeg fant et enkelt med fin og mønsteret så veldig greit ut - trodde jeg! Det var første gang jeg leste det...

Jeg satte i gang, og når jeg var kommet til første hullrad så fikk jeg det ikke til å stemme. Leste mønsteret en gang til, og så at hjernen min hadde glemt å lese eller tolke 3-4 linjer. Jeg rekte opp og startet på nytt igjen :) Nå, NÅ skulle det bli riktig! 

Påan igjen med friskt mot, det gikk som en drøm :) MEN etter den første hullraden stusser jeg litt, det ligner liksom ikke helt med bildet på mønsteret... Ned i mønsteret for 3.dje gang, sukk... 3-4 nye linjer hjernen min har glemt å lese eller tolke! 

Vel, jeg bestemmer meg for at den første hullraden får forbli som den er, min egen lille vri ;) Og så skriver jeg ned de linjene som skal gjentas fra der. Jeg hadde bestemt meg, det blir ikke sett i mønsteret en gang til!! Jeg strikket videre og det ble da et sjal til slutt :)

------------------------------

Etter forverringen i sykdommen min er det kognitive noe av det jeg sliter mest med i tillegg til utmattelsen, det å få med seg alle detaljer i det man leser eller hører, og til tider også det å finne riktige ord/setninger (enkelte dager mye verre enn andre). Det går mye tregere med strikkinga også, spesielt mønster som krever konsentrasjon.... Men jeg gir meg ikke, jeg trener jevnt og trudt :) Og jeg vet at det vil bli bedre med tida, så det er bare å smøre seg med tålmodighet. 


søndag 26. juli 2015

Babykort og bryllupskort

I slekta ble det født ei lita frøken for ikke lenge siden, jeg hadde strikket barselgave og laget et enkelt kort til :) 

Ark fra Maja Design og Kort og Godt, kjøpt på den lokale panduro avdelingen.




I barselgave hadde jeg strikket en Rumper, Hjertejakke og KlompeLompe lue.


-------------------------------------------------------------------------

I helga ble ei tante av meg gift, gaven ble et bilde jeg hadde tatt selv som jeg hadde fremkalt på Akrylplate... Spennende å gi bort noe man har tatt selv, men det falt heldigvis i smak :)

Kortet ble jeg inspirert av forrige nr av Ett Trykk. En liten oppskrift til brudeparet.



onsdag 6. mai 2015

Dåpskort x2 og en søt liten rumper.

I helga som var ble min minste tantejente døpt, og i den forbindelse laget jeg to dåpskort. Ett fra oss selv og ett for hennes farmor og farfar.

Det kortet som var fra oss selv;






Det kortet som var fra farmor og farfar; 





Og så må jeg jo vise dere en del av dåpsgaven også, jeg hadde strikket en rumper til henne. Digger virkelig det "retro" preget som er på mange former strikk nå.




Fikk bilde av henne i den dagen etter dåpen og den satt som et skudd på den nydelige lille solstrålen ❤️.







mandag 20. april 2015

MEd frihet til å skape

I år har jeg gjort noe skummeltspennende! Jeg har tatt steget og meldt meg på en kunstutstilling hvor jeg har donert noen av mine verk. Dette er noe jeg aldri har gjort før og om jeg kommer til å gjøre det igjen vet jeg heller ikke. For ordens skyld må jeg nevne at det er tingene mine som skal på den utstillingen og ikke jeg selv! Jeg er ikke i form til reise å være der selve utstillingsdagen selv...

Saken er den at dette er en spesiell utstilling, en utstilling av og med ME pasienter, og ingen av oss som stiller ut der tjener noe på det vi har laget i pengers verdi. Pengene går utelukkende til biomedisinsk forskning på ME ved Haukeland sykehus, der det allerede er satt i gang en stor studie med kreftmedisin som har vist seg å være effektivt for 2/3 ME pasienter. Studie som foregår nå er dobbeltblindet, det vil si at hverken legene eller pasientene vet hvem som får medisin og hvem som får placebo. 

Utstillingen omfatter alt fra oljemalerier, fotografier, akvareller og skulpturer, til strikkede, sydde, og heklende ting, smykker og treskjæring. Spennet er vidt og viser at mennesker med ME er like ulike som andre. Litt for enhver smak med andre ord!

Er DU i Oslo og har tid og mulighet bør du ta turen innom Mesh i Tordenskioldgate 3 den 12. mai mellom klokka 15.00 og 20.00 :)

Nysgjerrig på hva jeg har laget?? Vel, her kommer de på løpende bånd :) Håper de får bein å løpe på på utstillingsdagen også...

Lerretsbildene:






Fotografiene (som jeg har byttet til helt hvite paspatur etter bilene av dem ble tatt for å få et renere uttrykk på dem):

"waves"


"tears"


"Som perler på en snor"



Jeg håper;
At utstillingen blir godt besøkt...
At det kommer inn masse penger til forskningen...
At resultatet av forskningen blir så bra at det kommer et svar på ME gåten...
At det kommer en konkret behandling som vil virke...
- JEG håper og drømmer om en dag å bli frisk igjen!












søndag 19. april 2015

To like men ulike...

Å lage to når man først er i gang er noe jeg har begynt å like... Når man likevel er i gang med å kutte, så kan man like gjerne kutte to med en gang. Hadde jeg gjort det sånn før, neppe... Men nå, ja flere ganger faktisk. Jeg bruker utrolig lang tid på å lage kort for tiden, ting tar mye lenger tid enn før, energien tappes mye fortere... Og det å pynte dem har blitt et mareritt. Ofte må ting kuttes en dag, limer en annen og pyntes en tredje og muligens en fjerde. Men det gledes jo over at det kommer et resultat av det til slutt, og resultatene blir jeg fornøyd med og det er bra :)

Her kommer to like med ulike! Samme skisse -ulikt resultat.

Kort nr 1: 



Kort nr 2:

Underveis i prosessen...


Ferdig resultat







tirsdag 3. februar 2015

"Å ha det i hendene"...

eller å ha det i fingrene...
Husker jeg stussa litt på dette uttrykket når jeg var lita. De eldre hadde ofte ting i fingrene eller hendene, alt fra baking til håndarbeid. Og når de ikke hadde ting i fingrene/hendene da gikk det i slump eller dæsj. Ikke så lett å forstå for et lite hode! 

"Jo du skjønna, du tar 3 egg, en slump melk og en dæsj mel, litt smelta margarin og pittelitt sukker", sånn omtrent lød oppskrifta når jeg en gang ringte bestemor for jeg hadde lyst å lage vaffler eller bakels som det heter der jeg er i fra. Husker fortvilelsen etterpå for jeg sto jo der like vis... Det er viktig å huske at dette var før Internett sin tid, slik at det var ikke bare å søke opp. Dette var på den tiden hvor det var walkman, kasettspiller, maks to kanaler på en utgammel tv som ikke var helt god i fargene og så svær som en halv kommode - da snakker vi altså ikke flatskjerm. Jeg husker faktisk ikke om det ble vaffler eller om jeg ga opp prosjektet, om det ble for mye slump og dæsj.

Mormor har alltid vært flink med håndarbeid, både med heklekroken og med strikkepinnene. Ikke at jeg kan huske at hun hadde det fremme hele tiden, jeg husker mere at hun laget mat, stelte hus, spilte kort og andres spill med oss og tok vare på meg når jeg var syk. Men iallefall, hun var den som introduserte meg for begrepet å ha det i fingrene/hendene. Og som sagt, lite skjønte jeg av hva det betydde. Jo, hun hadde jo håndarbeidet i hendene! Slik tenker en liten jente, så enkelt rett og slett.

Nå er jeg jo blitt voksen selv, og liker både å lage mat, bake (når formen tillater det) og håndarbeid. På kjøkkenet er det ofte en slump av det og en dæsj av det og pittelitt sånn. Av og til må ting skrives ned i kokeboken fordi det ble vellykket, men med dæsj og slump er ikke der alltid like enkelt... Og jaggu har jeg det ikke i fingrene/hendene også! Senest i går fortalte jeg det til mamma'n min, at det går greit å hekle lapper selv om hodet sliter med å forstå det som står i oppskriften - fordi jeg har det i hendene!

Og sånn går det når man har det i hendene ;)




mandag 2. februar 2015

Atc utfordring hos Norsk Stempelblad

Hei alle.
Ja nå har det jaggu stått helt stille her i evig lang tid. Er ikke like aktiv som før, og har mang en gang lurt på om jeg skal fortsette å ha bloggen eller ikke. Men så ligger den der brakk en tid da, og så plutselig får jeg lyst å vise dere noe.

Det er lange rolige dager her for tiden, helsa er et kapittel for seg selv og legger føringer for hvordan dagene må gripes ann. Det gode da er hobbyene mine, som gjør at jeg kan få små pusterom. I dag har jeg hatt et sånn. Egentlig skulle jeg prøve noe i forhold til en kunstutstilling jeg har tenkt å levere noe til, men det ble ikke som jeg hadde tenkt. Så da brukte jeg en del av arket jeg hadde brukt til å lage en Atc istedet.


"Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker livet ditt" Nils Kjær.


Så enkel, men alikevel en tidkrevende Atc med mange lag.

Det startet med en bit aquarellark som ble stemplet litt her og der med tekststempel. Videre tok jeg en stensil og tegnet av med embossing pen før jeg embosset med  hvitt pulver. Så var det tid for å få på litt farge med distress stains og vann som papiret ble dyppet i 2 eller 3 runder med tørking innimellom. Så tid for å finne stempel, valget falt på en tekst fra Norsk Stempelblad + den pilraden øverst. Blomster og blader for å pynte opp litt. Blomstene har fått litt stickles på seg og bladene fikk noen perler med liquid pearls.

Deltar på jubileumsutfordring hos Norsk Stempelblad (Ett Trykk)